Dubrovnik
Dubrovnik er kjent som en av de vakreste byene i verden. Barokk-bygninger og kulehull går hånd i hånd i denne byen som fikk skader i borgerkrigen på 1990-tallet, men som i tiden etterpå har lokket turister tilbake til sine gater.
I Dubrovnik finner du de fineste (og dyreste) hotellene og restaurantene i Kroatia. Er du på et budsjett så anbefaler vi deg å bo et stykke utenfor Dubrovnik og ta en dagstur eller tre inn til byen.
Det meste er allerede skrevet om byen, så under ser du et utdrag fra Store Norske Leksikon sin artikkel om Dubrovnik:
Dubrovnik, it. Ragusa, by i Kroatia (Dalmatia), ved Adriaterhavet; 49 700 innb. (1991).
Et av Europas største turiststeder. Dubrovnik ligger malerisk til på en odde, under bratte kalkberg, med sydlandsk plantevekst i hagene. Den gamle bydelen, som for øvrig står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv, er omgitt av en bymur med bastioner og 15 tårn. Det største tårnet heter Minceta og er Dubrovniks symbol. Bymuren ble bygd på 800–1600-tallet, og er nesten 2 km lang og opp til 6 m tykk. Innenfor murene er det forbud mot kjørende trafikk. Bortsett fra hovedgaten, Stradun eller Plazaen, som er belagt med blankpolert marmor, er gamlebyen et virvar av maleriske gater og streder, de fleste bratte og krokete. Blant de mange gamle byggverk kan nevnes rektorpalasset (Knežev dvor) fra 1464, et av mesterverkene innen dalmatisk arkitektur, to klostre fra 1300-tallet, kirker, tårn m.m. Utenfor den egentlige festningsmuren ligger festningen Lovrijenac. Den moderne hotellbyen ligger på halvøya Lapad. På øya Lokrum (it. Lacroma) like utenfor kysten finnes et slott som tilhørte den østerrikske erkehertug Maximilian, senere keiser i Mexico.
Historikk
Dubrovnik ble grunnlagt av flyktninger fra den greske koloni Epidauros, som var blitt ødelagt av avarerne 639. Byen kom 867 under det bysantinske rikes overhøyhet, og var i de følgende århundrer en mektig byrepublikk og handelsby med en flåte på 300 fartøyer. Den kom etter det 4. korstog under Venezia (1204–1358), senere Ungarn (1358–1525) og Tyrkia, men forble hele tiden en viktig handels- og sjøfartsby. Dubrovnik ble styrt temmelig selvstendig av senat og to råd, der bare patrisierne hadde adgang. I spissen stod en greve, fra 1358 en rektor. Som en nærmest uavhengig republikk representerte Dubrovnik gjennom mange århundrer et fristed for sørslavisk kultur. På 1600-tallet gikk handelen tilbake, og 1667 ble byen herjet av et kraftig jordskjelv. I 1806 besatte franskmennene Dubrovnik, som 1809–14 tilhørte den illyriske republikk, deretter Østerrike (Dalmatia) til 1919. Under borgerkrigen 1991/92 gjorde bombardement skade på deler av gamlebyen.
Kilde brukt: www.snl.no/dubrovnik
Du trenger ikke selge nyrende dine for å bo bra på hotell i Kroatia
Laveste pris garantert på hoteller i: